PAVEN SETTER IGANG KORSTOG
FOR Å REDDE SØNDAGEN!
PAVEN SETTER IGANG KORSTOG
FOR Å REDDE SØNDAGEN!
Denne overskriften hadde «The Sunday Times» den 5. juli 1998. I følge flere offisielle kilder, slike som «Our Sunday Visitor», den 19. juli 1998, «The Detroit News», den 7. juli 1998 m. fl. har pave Johannes Paul II nå framsatt en sterk appell til katolikkene over hele verden om å gjenopprette søndagens hellighet. I form av et nytt Apostolisk brev, kalt «Dies Domini» (Herrens Dag) sier paven at søndagen må bli betraktet som hellig, og at dagen bør innvies til familien.
I det siste har paven sendt ut flere hyrdebrev. Et av disse er rettet til alle «trofaste katolikker» - ikke bare til biskoper og prester. I dette hyrdebrevet henvender han seg også til alle trofaste kristne, og sier bl.a. at de som ikke vil følge deres normer skal «straffes som en kjetter». Denne uttalsen minner om Middelalderen, hvor de som gikk imot den Katolske kirkes retningslinjer, ble betraktet som en kjetter, og pint og plaget på forskjellige forferdelige måter. Millioner led døden. Er det slike tilstander vi kan forvente oss i nær framtid? Mye tyder på det!
Kilder fra Vatikanet sier at paven gjennom hyrdebrevet «Dies Domini» har besluttet å legge vekt på de fysiske og praktiske fordelene ved å ha en hviledag.
Paven klargjør i sitt hyrdebrev «Dies Domini» at sabbaten, den syvende dag, vår lørdag, er den opprinnelige rette hviledagen. Men på et utrolig svakt grunnlag mener han at kirken (den katolske) har fått frihet til å overføre sabbatens hellighet til søndagen. Argumentene for denne hviledagsforandringen er mange, men svært svake og lite bibeltro. Man får bl.a. inntrykk av at Jesus liberaliserte sabbaten og la for dagen en stor frihet ang. den, og «det er derfor kristne, som er kalt til å proklamere friheten som er vunnet ved Kristi blod, følte at de hadde autoritet til å overføre sabbatens mening til oppstandelsens dag,» sier paven.
Paven snakker også om «den åndelige og pastorale rikdommen med søndagen, som har blitt gitt oss ved tradisjonen...»
Ser du svakhetene i denne formuleringen? Paven forsvarer at sabbatshelligholdelse har blitt overført til søndagshelligholdelse og at de kristne følte at de hadde autoritet til å gjøre denne forandringen. Han erkjenner også at dette med søndagen som hviledag er en tradisjon. Kan vi bygge våre beslutninger og vår tro på følelser og tradisjoner?
Paven refererer også til den første søndagsloven. Den første søndagsloven ble gitt av keiser Konstantin i året 321 e. Kr. og lyder slik:
«På solens ærverdige dag skal myndighetene og folk som bor i byene hvile, og alle verksteder skal lukkes. Men på landet kan de som dyrker jorden arbeide fritt og lovlig. For det hender ofte at en annen dag ikke er så skikket til å så korn eller plante vinranker, slik at en ved ikke å bruke den beste tid skulle miste den overflod som himmelen gir.»
Miljøvernloven vi har i Norge er bygd på omtrent de samme prinsippene.
Og hvem skal håndheve disse søndagslovene som er og som kommer? Her er pavens forslag: «Når det gjelder dette emnet, har min forgjenger, pave Leo XIII, snakket om søndagshvilen som en arbeiders rett, som staten må garantere, i sin Encyclica Rerum Novarum... I de spesielle omstendighetene i vår egen tid, vil kristne naturligvis streve for å forsikre at den sivile lovgivningen respekterer deres rett til å helligholde søndagen.»
Vi ser at paven i dette hyrdebrevet bl.a. sterkt oppfordrer sivile myndigheter til å forsikre/lage en lovgining angående søndagehvile. Dette er en snedig begynnelse til det vi vet vil komme, hvor kirken vil søke hjelp hos staten til å fremme søndagshelligholdelse ved lovgivning.
De snakker så fint om at de skal hjelpe arbeiderne til sin rett, men vi er mer tilbøyelig til å tro at de egentlig vil beskytte og fremheve søndagen, som er pavemaktens autoritetsmerke.
Paven vil altså bruke statens hjelp for å håndheve søndagen. Det er denne trenden vi ser i dag, i det kirken søker hjelp hos regjering og fagforeninger for å innskjerpe søndagen som hviledag. Det er slik den Katolske Kirke arbeidet i den mørke Middelalder. Nå har de utvidet sin makt igjen, og den protestantiske verden er i ferd med å innføre et bilde av dyret (pavemakten). Det er dette samarbeidet mellom stat og kirke som vil bli brukt for å gjeninnføre søndagen ved lov og påbud. Vi ser at Bibelens profetier er i ferd med å oppfylles i vår tid. (Åp. 13. 11-17)
I følge «Daily Mail» den 6. juli 1998, formaner Pave Johannes Paul II kristne om å holde søndagen som en hellig dag. I sin tale på Petersplassen, dagen før han tok sommerferie (den 7/7-98), sa han at «den sanne verdien av sabbaten må bli gjenoppdaget, selv om det betyr at det vil gå på tvers av trenden i samfunnet som ser på den [søndagen] bare som en del av week-enden. Søndagen er noe helt annerledes. Det er den ukentlige dagen hvor kirken feirer Kristi oppstandelsesdag. I lydighet til det tredje budet må søndagen bli helliget over alt, ved deltagelse i den hellige messe», sa han.
Formaningen reflekterte en appell som ble gitt ved høydepunktet av en debatt angående søndagen, som åpnet i Rom for fire år siden. Den gangen formante paven italienerne om å huske på meningen med dagen. I Vienna, i juni 1998, sa han til katolikkene som var møtt fram der: «Gjør alt dere kan for å bevare søndagen. Gjør det klart at det ikke må arbeides på den dagen, siden den skal feires som Herrens dag.»
Pavens appell, både i det siste hyrdebrevet og i pavens tale på Petersplassen, kommer på et strategisk tidspunkt. Vi nærmer oss år 2000, og paven forsøker å stå fram som den åndelige lederen for kristenheten, for å samle dem om søndagen fram mot år 2000. I hyrdebrevet «Dies Domini» sier han det bl.a. slik: «På terskelen til det store jubileet for år 2000, har det vært mitt ønske å overbringe deg dette apostoliske brevet, for å støtte opp om dine pastorale anstrengelser på dette livsviktige området. Men samtidig ønsker jeg å vende meg til alle dere, Kristi trofaste, som om jeg var åndelig tilstedeværende i alle forsamlinger, der dere samles med deres pastorer hver søndag for å feire Eukaristen og Herrens dag.»
«I Jubileumsåret vil mye bli gjort for å gi det spesielle preget som kreves ved enden av et annet årtusen...»
«Jeg har ønsket at denne formaningen, som har som formål å gjenoppdage søndagens betydning, skulle framkomme dette året som - i den umiddelbare forberedelsen til Jubileet - er innviet til den Hellige Ånd.»
I tiden fram mot Jubileumsåret og i selve Jubileumsåret, år 2000, vil enhver oppleve hvilken vekt det vil bli lagt på å stå sammen om søndagen, og helligholde den.
Det er bra at det blir fokusert på utglidningen av hviledagen, men som enhver vil oppdage i dette nyhetsbrevet, er det et sørgelig fakta at paven maner til å opphøye den falske hviledagen, søndag, den første dag i uken, i stedet for Bibelens hviledag, den 7. dag i uken, sabbaten. Bibelen sier at hele verden vil undre seg og følge etter dyret (Åp. 13. 3), og det ser ut for at denne profetien vil bli oppfylt i den nære framtid.
Pavens appell om å opphøye og innskjerpe søndagen som hviledag fram mot og i løpet av Jubileumsåret, er virkelig en ekstraordinær bevegelse!
Det er også ventet at paven med sin propaganda-kampanje for å innskjerpe søndagen som hviledag, vil vinne oppslutning fra andre kirkesamfunn - spesielt fra evangeliske kristne - som deler pavens bekymring angående utglidningen av søndagen. I sin tale på Petersplassen henvente paven seg også til de kristne generelt. Han vet at han kan få med seg den frafalne protestantismen på denne søndags-kampanjen. Ja, Bibelen sier faktisk at det er den frafalne protestantismen, med USA i spissen, som vil hjelpe pavemakten med å innføre dyrets merke, og et bilde av det styresettet pavemakten står for (Åp. 13. 11 - 15). Derfor, det som nå vil skje i kjølvannet av pavens hyrdebrev, «Dies Domini», vil forbause mange. Men Bibelen gjør det altså klart at «hele verden vil undre seg og følge etter dyret» (pavemakten). (Åp. 13. 3)
1. Paven mener at sabbatens hellighet har blitt overført til søndagen, men Bibelen oppfordrer ikke til en slik overførsel. Sabbaten, den syvende deg i uken, er helliget og velsignet som hviledag. Verken Gud Faderen, Jesus eller den Hellige Ånd har tatt denne velsignelsen bort og overført den til en annen dag. Det er den Katolske Kirke som på et tidlig tidspunkt hevdet at den hadde rett til å gjøre det. Dette er utrolig frekt. Paven, som mener han er Kristi Vikar på jorden, burde forsvare at de ti Guds bud er like gyldige i dag som på Bibelens tid, og at vi også i dag skal ha den Bibelske hviledagen som helligdag. Men det gjør han dessverre ikke.
La oss ganske kort se hvilken dag som Bibelen kaller for sabbat:
I forbindelse med Jesu død, begravelse og oppstandelse, kaller Bibelen den dagen Jesus døde på korset for «beredelsesdagen», eller «dagen før sabbaten». Vi kaller den for langfredag. Jesu oppstandelsesdag kalles i Bibelen for den 1. dag i uken. Det er vår søndag. Dagene mellom disse to dagene kalles den 7. dag, eller sabbaten. (Luk. 23. 54 - 56 og Luk. 24. 1 - 3.) Det fjerde budet sier: «...den syvende dag er sabbat for Herren din Gud...» (2. Mos. 20. 8 - 11.) Den Bibelske hviledagen ligger altså mellom fredag og den første dagen i uken, søndag.
2. Paven kaller også søndagen for «Herrens dag». Dette er heller ikke riktig. Bibelen sier noe annet. Bibelen kaller sabbaten for «Herrens dag». Dette blir bekreftet i profeten Jesaias` bok, det 58. kapittel og 13. vers. Det står slik: «Når du holder din fot tilbake på sabbaten, så du ikke driver ditt yrke på min hellige dag, og du kaller sabbaten en lyst, kaller Herrens hellige dag ærverdig, og du ærer den, så du ikke går dine egne veier, ikke gjør din gjerning eller fører tomt snakk...» Vi ser her at det er Bibelens sabbat, den 7. dag i uken, fra solnedgang fredag til solnedgang lørdag, som er «Herrens dag», og ikke søndag, den første bibelske arbeidsdagen i uken. (1. Mos. 1. 14-19 og profeten Neh. 13. 15-21) Jødene holder fortsatt hviledagen på denne måten, som på Bibelens tid.
3. Legg også merke til at Paven forbinder søndagen med det tredje budet. Men hviledagsbudet i Bibelen står som bud nr. 4. Hvorfor sier paven at hvildagsbudet er det 3. budet, mens Bibelen sier at det er det 4. budet? Jo, den som sammenligner katekismebudene med Guds 10 bud, slik de står i Bibelen i 2. Mos. 20. 3-17, vil fort finne ut at den Katolske Kirke har tatt bort det 2. budet. Derfor har hviledagsbudet blitt rykket et hakk opp i rekken, til nr. 3.
Men også med det fjerde budet (hvildagsbudet i Bibelen) har den Katolske Kirke gjort en forfalskning i sin katekismeversjon, over 1000 år før Luthers tid. De har tatt bort nesten all teksten, også den som viser at Gud er Lovgiveren. I tillegg har de tatt bort teksten som sier at hviledagen er et minne om skapelsen og ikke om Jesu oppstandelsesdag. [Det er dåpen som er et minne om Jesu oppstandelse. (Rom. 6. 3-6)] Dessuten har de tatt bort teksten som sier at vi skal ha den 7. dag i uken som hviledag, (og ikke den 1.). Se selv forskjellen på budene ved å sammenligne katekismebudene med Guds 10 bud i 2. Mos. 20. 3-17. Du ser selv forskjellen i bud-tabellen i brosjyren 'Friheten i Fare!' .
I følge Bibelen er det Jesus som er sabbatens Herre (Matt. 2. 28), og Han har ikke befalt at vi skal slutte å holde den 7. dag som hviledag og i stedet begynne å holde den 1. dag i uken. Guds lov er evig og uforandelig. David sier det bl.a. slik: «Til evig tid står all din rettferds lov fast.» (Sal. 119. 160. Les også Matt. 5. 17-19.) Paulus skriver det slik: «Jesus Kristus er i går og i dag den samme, ja, til evig tid.» (Heb. 13. 10)
Håper enhver som leser dette nyhetsbrevet også kan lese igjennom folderen 'Friheten i Fare!', og gjøre seg kjent med at vi nettopp advarer mot den situasjonen som nå mest sansynlig vil utvikle seg som en brann - i nær framtid. Verdens herskere - med Vatikanet i spissen - er i ferd med å samle verden under en overnasjonal styring, og søndagen som hviledag er noe både katolikker og frafalne protestanter kan samle seg om.
Vi tror det er mange enkeltmennesker som har gode motiver med å opphøye søndagen som hviledag, men at de ikke vet at de er med til å opphøye en falsk hviledag. Dette er nettopp en av grunnene til at vi går ut med brosjyren om søndgslovene og «dyrets merke» - for å gjøre folk oppmersom på den endringen som er gjort med Guds 10 bud og hviledagen. Når den enkelte er blitt gjort oppmerksom på dette, så stilles de på valg: Hvilken autoritet vil de rette seg etter? De må velge; enten om de vil være lojale mot Skaperen og Hans bud, eller om de vil være lojale mot mennesker (gjennom pavemakten), som frekt har forfalsket de ti bud, slik de står i katekismebudene. Det er ikke bare katolikkene som stilles på dette valget. Dessverre har også den Lutherske Kirke med dens forgreininger akseptert den katolske bud-forfalskningen. Prestene forsvarer den falske sabbaten, men ettersom fagforeninger, stat og kirke går sammen om å innskjerpe søndagen som hviledag, vil hviledagsspørsmålet komme mer og mer i fokus. Mennesker vil bli stilt på valg. Det er det Elias-budskapet går ut på. (Mal. 4. 5; 1. Kong. 18. 21) Vil du hjelpe oss å få ut det budskapet?
Hvor lang tid tror du det tar før søndagen som hviledag blir innført ved påbud? Paven har allerede nå helt klart helt bensin på ilden. Den frafalne protestantismen vil følge etter. Jeg ber deg om å våkne, og ta klare beslutninger i denne sak! La Guds lys skinne inn i ditt hjerte. Si ja til Jesus og bestem deg for å velge Hans vei. Jesus holdt sabbaten. Han er sabbatens Herre. Sabbaten vil bli et prøvepunkt, for det er i sabbatsbudet at Gud åpenbarer seg som Lovgiveren og himmelens og jordens Skaper.
Vennlig hilsen Bente og Abel